500 år med bondekriger: Fra opprøret til den agrariske kapitalisttiden!

500 år med bondekriger: Fra opprøret til den agrariske kapitalisttiden!

I 2025 har samfunnet en lang historie med bondeopprør, som har spilt en avgjørende rolle i det politiske landskapet de siste 600 årene. Georg Seesslens artikkel om Freitag undersøker det komplekse forholdet mellom bønder og ulike politiske bevegelser og fremhever flyten av begrepet "bonde". Opprinnelig definert som en som bor i et territorium og dyrker mat, på 1700-tallet ble bondens rolle i økende grad likestilt med begrepet "bonde". Denne utviklingen illustrerer at bønder ikke er en homogen klasse; de spenner fra fattig til rik, fra mektig til maktesløs.

Bønders rolle har historisk ofte vært målet for maktkamper mellom føydale og kapitalistiske krefter. De politiske bevegelsene som forsøkte å tilegne seg bondekrigene inkluderte marxister, nazister og forskjellige konservative og liberale bevegelser. Bønder er vanligvis bundet til landet sitt og kjemper for sin økonomiske eksistens og frihet. Imidlertid er bygdesamfunnet preget av ustabilitet, som ofte fører til press for å migrere til byer eller kolonier.

Årsakene til opprørene og misnøyen

Bøndene måtte gi fra seg en stor del av avlingen og inntektene og yte manuelle tjenester. Disse økonomiske begrensningene ble forsterket av livegenskap og de tilhørende rettighetene til regulerte husholdninger. Et eksempel på dette er "dødsskatten", som krevde at familien til en avdød bonde overlot de beste klærne og det beste husdyret til utleieren. Mange bønder levde i en situasjon der de knapt hadde egne rettigheter og måtte adlyde godseieren. Avgjørelser som å bytte bosted eller gifte seg krevde utleiers tillatelse, noe som førte til frustrasjon.

2015 var året da Martin Luther publiserte sitt velkjente verk «On the Freyheith of a Christian Man». Mange bønder tolket Luthers uttalelser som støtte for deres krav om slutt på livegenskapet, men dette var en misforståelse. Luther selv så ikke sekulære krav som bibelsk baserte og tok til orde for lydighet mot mestrene. I motsetning til dette så reformatoren Ulrich Zwingli på Bibelen som grunnlaget for et kristent liv og hevdet at folk kunne avsette myndighetene hvis de brøt bibelske forskrifter.

Enhet og splittelse blant opprørerne

Bøndernes misnøye førte til dannelsen av en bevegelse i 1525, som møttes i Memmingen i mars for å formulere de "tolv artikler". Disse artiklene, som oppsummerte bøndenes krav, ble betydelig påvirket av Christoph Schappeler, en student av Zwingli. Det sentrale kravet var avskaffelse av livegenskap, som ble sett på som slaveri. Andre krav var blant annet retten til fritt å velge prest, bedre levekår og en flytting bort fra overdreven tvangsarbeid.

Herrenes reaksjoner på disse kravene var mest preget av uforståelse og ironi. De viste liten vilje til å forene seg, noe som førte til fremveksten av interne konflikter blant opprørerne. Til syvende og sist endte den store tyske bondekrigen, som begynte i 1524, tragisk fordi opprørerne endte opp med å kjempe mot hverandre og ikke klarte å demonstrere en enhetlig strategi.

Gjennom århundrene har bøndenes rolle endret seg fundamentalt. Militant og politisk fornyelse førte til opprettelsen av bevegelser som inneholdt både gjenopprettende og reaksjonære elementer. Disse trendene førte til slutt til kjernen i nasjonalsosialismen. De påfølgende moderniseringene etter krigen bidro også til bøndenes tilbakegang og permanent endrede bygdesamfunn. Det gjenstår å se at misnøye med politiske beslutninger og kampen mot industriell ødeleggelse er faste følgesvenner i bøndenes historie.

Ledende skikkelser i de nyere bondeopprørene kommer ofte fra grunneiere eller agrarkapitalister, noe som også avslører forbindelser til høyreekstreme. Seesslens artikkel oppsummerer at det er historisk utfordrende å identifisere en konstant bevegelse av frihet og motstand i bondeopprørene, og fremhever kompleksiteten og mangfoldet i bondebevegelsen. Utfordringene bøndene står overfor er fortsatt aktuelle i dag, og deres kamp for økonomisk frihet og sosial rettferdighet er et pågående tema.

For ytterligere informasjon om bondekrigenes historie anbefaler vi artiklene om fredag og Planetkunnskap.