Jakt på nordlyset i Tromsø

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am und aktualisiert am

Vi reiste 350 km nord for polarsirkelen for å jakte på det unnvikende nordlyset i Tromsø. Her er hva som skjedde. Jeg trakk dekslene over hodet og puttet meg inntil sengegavlen. «Jeg vil ikke gå ut,» sa jeg, med ordene varme og mutte under permene. Peter trakk dynene av sengen. "Kom igjen, vi må gå." Jeg sukket trøtt og tok meg opp. Det er sant: Jeg ville ikke gå ut. Vi var i polarsirkelen for himmelens skyld! Klokken var seks om kvelden og det var iskaldt ute! Og mørkt! Og iskald! Vi hadde vært ute hele dagen og nøt...

Jakt på nordlyset i Tromsø

Vi reiste 350 km nord for polarsirkelen for å jakte på det unnvikende nordlyset i Tromsø. Her er hva som skjedde

Jeg trakk teppet over hodet og puttet meg inntil sengegavlen.

«Jeg vil ikke gå ut,» sa jeg, med ordene varme og mutte under permene.

Peter trakk dynene av sengen. "Kom igjen, vi må gå."

Jeg sukket trøtt og tok meg opp. Det er sant: Jeg ville ikke gå ut. Vi var i polarsirkelen for himmelens skyld! Klokken var seks om kvelden og det var iskaldt ute! Og mørkt! Og iskald!

Vi hadde vært ute og gått hele dagen og nøt en kort, men god pause på hotellet før vi dro ut for tredje natt på rad. Vi brukte hver våre to første netter på å jage nordlyset i Tromsø (til ingen nytte) og fotturer med arktiske huskyer (jeg er en katteperson). Jeg burde ikke klage, men som Peter vil fortelle deg, jeg tåler ikke kulden.

Jeg tok på meg termo-tightsen, så leggings og så turbuksene. På toppen hadde jeg en langermet termovest, et langermet baselag, en t-skjorte, en fleece og en vanntett jakke. Med all nåden og smidigheten til Marshmallow-mannen tok jeg på meg tre par sokker og turskoene mine. Så kom en buff og et skjerf, en lue, øreklokker, to par hansker og selvfølgelig de små hottene mine, som var stort sett det eneste som ga meg glede i det øyeblikket. Med nok et fleeceteppe og skjerf stappet i ryggsekken, var jeg endelig klar til å gå.

Vi tok den korte spaserturen fra hotellet vårt til Guides Central hvor vi skulle møte Gunnar fra GuideGunnar, et av de eldste og mest erfarne selskapene når det kommer til å jage nordlyset i Tromsø.

alt="nordlys-i-tromsø-1″>Atlas og støvlerVarm (og derfor glad) tilbake på GuideGunnars kontorer

Gunnar ønsket oss velkommen inn på kontoret og ledet oss gjennom strategien for kvelden. Ved hjelp av et enormt veggkart forklarte han at skyer beveget seg inn i området. Så hvis vi var uheldige måtte vi kjøre noen hundre kilometer sørover til en fjellkjede som holdt skyene i sjakk og dermed ga god utsikt over lysene.

Som planlegger ble jeg oppmuntret av hans pragmatiske tilnærming og ble raskt oppmuntret.

Vi klatret inn i Gunnars varebil (heldigvis oppvarmet) og så en kort video som forklarer fenomenene nordlys. Det er verdt å sjekke ut, da det i klartekst forklarer nøyaktig hva som forårsaker nordlyset i Tromsø og utover.

Det som overrasket meg mest var det faktum at nordlyset alltid er til stede: 24/7, 365 dager i året. Det er ikke den iboende unnvikelsen, men værforholdene som gjør dem så vanskelige å se.

Vi fortsatte å kjøre i ca 20 minutter da Gunnar til min overraskelse sa at han ville stoppe da han trodde lysene skulle tennes. Vi hoppet ut av varebilen, håpefulle, men forsiktige. Etter å ha jaget lysene i seks timer bare to netter før, lurte jeg på om lykken vår virkelig kunne endre seg så raskt.

Så, til min glede, så vi et slående lysbånd på himmelen. Jeg følte en merkelig blanding av følelser: ærefrykt over at vi endelig kunne se det berømte nordlyset, lettelse over at prisen var verdt det, men også en følelse av knuste forventninger. Du skjønner, lysene var stasjonære og farget en beskjeden skoggrønn. Dette var ikke de livlige greenene til time-lapse-videoer og profesjonelle bilder. Løy kameraene? Var virkeligheten bare litt ... subtil?

alt="Ble vi lurt av Nat Geo-bilder? Var virkeligheten bare litt ... subtil?">Atlas og støvlerHar vi blitt lurt av Nat Geo-bilder? Var virkeligheten bare litt ... subtil?

Da lysene bleknet, gikk vi tilbake til varebilen og fortsatte å kjøre, og forberedte oss på at dette kunne være det beste. Uansett, tenkte jeg. Jeg så nordlyset i Tromsø. Livsverk låst opp.

Det jeg ikke visste den gangen var at det ville bli så mye bedre. Vi stoppet ytterligere 30 minutter senere og Gunnar bestemte seg for å slå leir for kvelden. Han bygde bål, delte ut varm drikke og deilige norske bakverk (de hadde kanel i seg - hvis du vet hva jeg snakker om, send gjerne oppskriften!).

Vi trengte ikke vente lenge før lysene dukket opp igjen og sakte drev over himmelen. Gunnar lot meg og Peter bryte ut av hovedgruppen og gå nedover en rolig landevei der det ikke var lysforurensning i det hele tatt.

Vi stoppet der for et av de øyeblikkene som får deg til å føle at du har gjort alt riktig i livet.

alt=“Nye trær på jakt etter nordlyset i Tromsø”>Atlas og støvlerEn titt på hva vi har ventet på

Selvfølgelig ble stemningen ødelagt da jeg skjønte at dette ville være en god anledning til å gå på do. Kort tid etter ble vi sammen med gjengen for å varme opp ved bålet.

Lysene over dem blusset og dimmet, deretter blusset og dimmet. På dette tidspunktet var jeg ganske fornøyd med opplevelsen og ville gjerne ha reist hjem. Men mens jeg skålte med hanskene mine over bålet, hørte jeg Gunnars stemme skjære gjennom mørket.

"Se på himmelen! De fylles med lys om et minutt!" ropte han med overnaturlig klarsyn.

Som på signal ble himmelen levende med lys. En mengde individuelle representasjoner – noen flimrende, noen flimrende, andre dansende og spiral – kom sammen i en eneste fantastisk scene.

Ah, så det er det vi har ventet på.

Å si at det var himmelsk er ikke helt nok. Den demper skrittet i snøen, hever hårene i nakken, tar pusten fra deg og får deg nesten til å gråte.

Oppdrag: Atlas & Boots

Vi så på lysene i evigheter som jeg ikke hadde tid til. Skjermen var så imponerende at vi visste at det ikke var noe bedre. Da Gunnar tilbød seg å avslutte tidlig, ble vi alle enige og sa farvel til lysene.

Jeg kommer nok aldri til å se nordlyset igjen, selv om jeg besøker drømmedestinasjonene Grønland og Baffinøya. Men det er greit. Du er heldig en gang i livet.

Nordlys i Tromsø: Det essensielle

Hva: Jakt på nordlyset i Tromsø, Norge, 350 km (217 miles) nord for polarsirkelen.

Hvor: Vi bodde på Scandic Ishavshotel, et utmerket alternativ til det enorme Radisson naboen. Ishavshotel ligger ved vannkanten, og tilbyr panoramautsikt over Tromsø havn, Tromsøbroen og Ishavskatedralen, samt enkel tilgang til lokale attraksjoner - Polarmuseet ligger bare noen minutter unna.

Rommet vårt hadde gulv-til-tak-vinduer og var utstyrt med den viktige varmeovnen og teppebelagte gulv, noe som gjorde det til en koselig flukt etter en dag (eller natt!) i kulden.

Frokosten (inkludert i romprisen) er eksepsjonell. Til å begynne med har hotellet sin egen barista som kan lage kaffe til deg. Det er et deilig utvalg av varme retter, i tillegg til ferskt brød, ostefat og kjøttpålegg - men pièce de résistance er bollen med makroner som sitter stille i dessertkroken. Ubegrenset macarons! Har du noen gang hørt noe slikt? Unødvendig å si, vi anbefaler hotellet på det sterkeste.

alt="Nordlys i Tromsø nettside">

Når: Det er så mye informasjon der ute om den beste tiden å se nordlyset i Tromsø, men mye av det er selvmotsigende. Vi var der i oktober, så vi stoler på Norway Lights, som antyder at mars, april, september og oktober er de beste tidene for å se nordlyset i Tromsø.

Det er verdt å merke seg at da vi spurte Gunnar om påstander om at lysene blekner, sa han: "Så lenge solen fortsatt skinner på ansiktet ditt, vil nordlyset dukke opp."

Hvordan: Å jage nordlyset i Tromsø er ikke billig (rundt 1250 NOK ($150) per person), men med en guide har du virkelig den beste sjansen. Vi anbefaler Gunnar på det varmeste, som ikke bare har drevet med nordlysturer i årevis, men også har guidet langrennsløpere og skiløpere (inkludert tidligere statsminister i New Zealand) i årevis: guide-gunnar.no, info@guide-gunnar. nr, +47 93 443 443.

Gunnars omvisninger inkluderer varm drikke og snacks, termodresser, stativ og synlige armbånd. Varebilen hans har plass til 14 passasjerer slik at du kan dele opplevelsene dine med andre, men du kan bestille en privat tur hvis du er villig til å betale ekstra.

Det viktigste å huske på er at nordlyset i Tromsø (eller faktisk hvor som helst) er sterkt avhengig av været. Det krever tålmodighet, utholdenhet (sa jeg nevnte at det er kaldt?), og også aksept for at du kanskje ikke ser noe i det hele tatt.

Den beste måten å komme seg til Tromsø på er å fly fra Oslo. Bestill via Skyscanner for de beste prisene. Fra Tromsø lufthavn kan du ta Flybussekspressen inn til byen. Disse koster 60 NOK ($7,3) og går rett utenfor flyplassen. Det litt billigere alternativet er "statsbussen" (farget hvit).

Du kan kjøpe billetter i kiosken på Tromsø lufthavn (36 NOK eller 50 NOK om bord). Du kan nå riktig busstopp ved å krysse parkeringsplassen under bakken eller omgå den over bakken. Bare spør en flyplassrepresentant hvis du er usikker.

Lykke til!

alt="nordlys i tromsø pinterest pin">

Oppdrag: Atlas & Boots
      .