Fallskjermhopping i Cairns: Hopping fra 16.000 fot

Fallskjermhopping i Cairns: Hopping fra 16.000 fot

Etter en måned i Australia virket fallskjermhopping i Cairns en passende måte å avslutte en episk reise

Jeg lot meg falle i puten med det spredte ansiktet til noen som blir møtt med 200 kanaler og ikke et anstendig TV -program i mellom. Jeg sukket, gjespet og lente meg.

Etter syv dykkedager i Great Barrier Reef og alle overraskelsene og adrenalinet som går hånd i hånd med det, så det ut til at vi skulle avslutte vår en -måned -tur over Australia som en fuktig hit da vi tilbrakte to dager på et hotell i Cairns. Jada, det var et flott pannekakehus nede i gaten, og ja, Aangan rundt hjørnet hadde utmerket indisk mat, men etter at vi hadde helbredet, seilte og dyppet gjennom dette landet på størrelse med et kontinent, var vi ikke fornøyde med en ro.

Forresten hadde vi fortsatt noen mil på Greyhound 10.000 km pass, som vi kjøpte for Transport og turer (nå erstattet av Whimit Pass). Vi hadde brukt de fleste av kontingentene våre til krysset fra Adelaide til Alice Springs og deretter fra Airlie Beach til Cairns, så vel som for en nabo -turné i Melbourne og to campingkvelder på Uluru. Overraskende nok hadde vi fortsatt nok mil til å hoppe i fallskjerm i Cairns og booket derfor ivrig en flytur med Skydive Australia.

alt = “Vår karakter venter på fallskjermhoppet i steinhauger”> Atlas & Boots Vår ladebil er venter

Peter og jeg var begge allerede fallskjermhoppere, og dette var en mulighet til å glede seg over opplevelsen med første -hånd -kunnskap, som venter oss. Og så sto vi opp før soloppgang og samlet samlingen vår klokka 17.00.

I minibussen var det en gruppe på seks passasjerer, alle med øyne over natten og edru, kanskje ennå ikke bevisst hva du kan forvente. Da daggry brøt ut utenfor, la vi merke til taket på tunge skyer for å skjelve og skjelve i en revet himmel. Da det regnet, ble fallskjermhoppet kansellert; På 16.000 fot er regndråper som nåler foretatt fordi de faller mye raskere enn vann.

Med krysset tommel for godt vær ankom vi Skydive Center og gjorde de nødvendige papirene og noen problemer med å veie (en rettferdig regning etter en måned knust avo frokost). Vi tok på oss løse bukser og trange stropper og så på en instruksjonsvideo.

alt = "Klar for fallskjermhopping i haug med stein"> Atlas & Boots Klar til å fly

Instruktørene var typisk gung-ho: alt brast fra entusiasme og brennende sprudling da vi dro til flyplassen. Saken med adrenalin -junkies er at de aldri blir lei av adrenalin. I opprøret var vi på en eller annen måte en gammel "dødssving".

Dessverre ville det ikke være noen skjebneprøve, for så snart vi nådde flyplassen, banket værvinduet. Deflasjon av at vi ventet i en halvtime på flyplassen før vi dro tilbake til administrasjonssenteret.

alt = "Mørk himmel når du hopper ned i haug"> atlas & boots mørk himmel

To fra gruppen vår igjen fordi de måtte ta en flytur den ettermiddagen. Resten av oss ble bedt om å vente en stund. Kanskje vår siste dag i Australia ville være en fuktig hit. Vi ventet i en time til Peters trengte behovet hans for hastighet. Vi forsikret instruktørene våre om at vi fremdeles ønsket å hoppe og kom tilbake rett etter kaffen.

Som SOD -loven foreskriver, akkurat da vi ankom kaffehuset, ringte en instruktør og fortalte at vi skulle ta det tilbake. Et annet vindu hadde åpnet seg. Denne gangen tok vi tak i bussen med en følelse av avtagende håp; Himmelen utenfor virket verre enn før.

Vi trenger ikke å være redde, for så snart vi ankom, ble vi fortalt at vi skulle legge utstyret vårt tilbake og gå til flyet. Adrenalin begynte å pumpe igjen. Da vi klatret opp i flyet, la jeg merke til at Peter var rolig og avslappet, i motsetning til vårt første fallskjermhopp. Som han sa i byjenter, Landjunge, trakk jeg knapt på skuldrene da jeg hoppet ut av flyet for første gang mens han var en storm av styrke.

Det skulle ikke bety at det ikke var nerver i spillet. En kunde som hang ut av flyet ba om en avdragsfri periode. Hvis dette hadde vært mitt første fallskjermhopp, hadde han kanskje gitt meg en pause, men som det sto, følte jeg meg rolig og avslappet.

Da vi hoppet ut av flyet, så jeg meg rundt, i stedet for å heie og skrike som første gang, tok utsikten opp og likte følelsen av å fly.

Vi kjørte gjennom kondenserte skyer, og jeg så at det var sant: på denne høyden og hastigheten på dråpene stikker som nåler. Heldigvis regnet det ikke, og vi kom raskt gjennom den smertefulle delen.

Etter et minutt i fritt fall advarte treneren min om at han ville trekke på ledningen. Vi skjøt opp i et berusende sus og deretter en unaturlig ro: en merkelig følelse av farsen, som om den på en eller annen måte var uvirkelig.

• alt = "fallskjermhopping i cairns">
• alt = "Klar for fallskjermhopping i steinhauger">
• alt = "fallskjermhopping i cairns">
• alt = "">
• alt = "">
• alt = "">
• alt = "fallskjermhopping i cairns">
• alt = "">

Atlas & Boots

Ken forlot tøylene mine, og jeg manøvrerte under hans veiledning. Etter kort tid ga jeg gjerne opp kontrollen (det er en grunn til at jeg unngår å kjøre). Da vi slynger og svingte, var jeg glad for å ha tatt en pille mot reisesykdom. Da vi hoppet med fallskjermen for første gang, var jeg helt syk etter at jeg trakk sirkler på himmelen. Denne gangen var det ikke annet enn ærefrykt.

Det var snart tid for nedstigningen. Vi hviler mot gulvet og jeg løftet beina som vist i undervisningsvideoen. Da Ken slo på gulvet, svingte jeg også føttene ned. Vi svingte et øyeblikk, så roet vi oss når rent adrenalin skjøt gjennom venene våre.

alt = "Feir etter flyturen etter fallskjermhopping i Cairns"> Atlas & Boots Feiring etter flyturen etter Sky Jumping In Cairns

Vi hyl og hylende - den eneste mulige reaksjonen på å rase 16.000 fot gjennom himmelen. Peter ble med meg igjen, og vi tenkte på hvordan det skiller seg fra vårt første fallskjermhopp. Det var mindre skummelt, men like spennende.

Ken stilte oss spørsmålet han stiller alle løpesedlene sine: ville du gjort det igjen? Peter og jeg gikk til pause og smilte deretter. Ja. Vi ville selvfølgelig gjort det igjen. Og slik endte vår australske odyssey og hva en verdig slutt.

fallskjermhopping i Cairns: The Essentials

var: fallskjermhopping i Cairns, Australia.

Hvor: vi bodde i Park Regis City Quays Hotel i Cairns, et rent og behagelig utgangspunkt for å utforske byen og utover. Rommene er romslige og funksjonelle og har kjøleskap, en mikrobølgeovn og en koselig balkong.

Det er takbasseng og et avslappet salongområde ved siden av resepsjonen. Park Regis City Quays tilbyr også en rekke leiligheter, inkludert et alternativ med to soverom, en stor balkong, et stort kjøleskap og en mikrobølgeovn.

Når: Cairns er en inngangsport til Great Barrier Reef, og derfor den beste tiden for et besøk juli til oktober på grunn av god utsikt og lite regn og vind.

som: Vi var i Cairns fallskjermhopping med Skydive Australia, et profesjonelt antrekk som vi følte oss 100% trygge og komfortable med.

Cairns i seg selv kan nås med bil fra Hertz Australia, med buss fra Greyhound Australia eller med fly til Cairn Airport. Bestill innenlandske eller utenlandske flyvninger via Skyscanner til de beste prisene.

alt = “>

Australia er et stort land. Hvis du foretrekker å sende inn planleggingen, anbefaler vi G Adventures og dine smågruppe Australia -turer.

Lonely Planet Australia er en omfattende reiseguide for landet, ideell for de som ønsker å utforske de viktigste severdighetene og ta mindre travle veier.

Oppdragserklæring: Atlas & Boots

 .