Alpene i turistfeber: Familier før naturens eventyr!

Alpene i turistfeber: Familier før naturens eventyr!

Fra 1950-tallet og utover utviklet alpinturismen seg til å bli en sentral del av ferieopplevelsen i Europa. I etterkrigsårene var det mange som følte en sterk vandrelyst og hadde råd til beskjedne ferier for første gang. Alperegionen bød på natur, avslapning og eventyr, uten store språkbarrierer. For mange familier som reiste til Alpene for første gang, betydde fjellene en blanding av «hjem» og «langt unna». Mens de så den mektige Großglockner foran seg, forble hverdagen bak dem. Tilfredsstillelse med lite komfort ble akseptert den gang, med fokus på opplevelser. Dette er forklart i dokumentasjonen ARD mediebibliotek fanget imponerende.

I dag er alpinturisme en betydelig inntektskilde for regionen, med rundt 120 millioner feriegjester hvert år. Ifølge reiselivsforsker Mike Peters gir bærekraft og utvidede sesonger nye muligheter for reiselivsnæringen. Alpine turisme har imidlertid utviklet seg fra et eksklusivt reisemål for de velstående til masseturisme. I denne sammenhengen genererer turisme en direkte merverdi på 20 milliarder euro årlig, noe som bidrar til 17 % av BNP i regioner som Tyrol og 7 % i Østerrike som helhet.

Aktuelle utfordringer i alpin turisme

Selv om reiselivsnæringen i Alperegionen nesten har kommet tilbake til nivået før korona-pandemien – det ble registrert rundt 546 millioner overnattinger i 2022 – står mange familiebedrifter overfor betydelige utfordringer. 90 % av disse selskapene har kun noen få ansatte og sliter med høye produksjons- og infrastrukturkostnader. I tillegg vil det være rundt 8000 selskapsoverdragelser i gjestfrihets- og overnattingsbransjen i Østerrike innen slutten av tiåret, med mange etterfølgere som ikke viser interesse for disse selskapene. Dette fører ofte til nedleggelser, mens høy gjeldsbelastning og behov for oppussing gjør overleveringen enda vanskeligere.

Mangelen på arbeidskraft er også et alvorlig problem. I Bayern vil det mangle rundt 45.000 arbeidere innen reiseliv i 2023, og rundt 6.400 i Sveits. Bransjen har slitt med et dårlig arbeidsgiveromdømme, som har blitt forverret av pandemien. Opptil en fjerdedel av alle ansatte forlater bransjen hvert år, noe som øker sesongvariasjonen ytterligere og skaper ubalanse i arbeidstilbudet.

Endrer gjestenes forventninger

Forventningene til ferierende har også endret seg. Gjestene krever mer enn noen gang fleksible avbestillingsbetingelser og bærekraftige tilbud. Trenden går også mot leiligheter og hytter, som permanent endrer overnattingslandskapet. Fra et klimaendringsperspektiv er det bevis på at turismestrømmene kan bli påvirket og sesongene kan bli forlenget.

Det kreves omfattende tiltak for å sikre alpinturismens fremtid. Nødvendig blant annet:

• Attraktivität für Arbeitskräfte und Unternehmensnachfolgen erhöhen
• Ausbildung und Karriereperspektiven verbessern
• Entwicklung ganzjähriger touristischer Angebote
• Revitalisierung von Gasthäusern als Kommunikationszentren
• Langfristige Regionalentwicklungskonzepte zur Balance zwischen Tourismus und Lebensqualität
• Nachhaltigkeitskonzepte zur Sicherung des Tourismus

Totalt sett er alpin turisme på et kritisk punkt. Med kunnskap om tidligere suksesser og nåtidens utfordringer, er det avgjørende å utvikle en stor visjon for å fortsette å dra nytte av Alpene som ferieregion i fremtiden. Nærmere informasjon er tilgjengelig om dette Pragmaticus.