Tospråklig utdanning: nøkkelen til suksess i Vietnams fjellområder!
Lær hvordan tospråklig opplæring i Vietnams fjellområder hjelper elevene med å overvinne språkbarrierer og styrke kulturell identitet.

Tospråklig utdanning: nøkkelen til suksess i Vietnams fjellområder!
I fjellområdene i Vietnam, spesielt i provinser som Ha Giang, Lao Cai, Lai Chau og Dien Bien, er skolehverdagen en unik utfordring for førsteklassinger. Disse barna snakker vanligvis sitt morsmål, som Mong, Dao eller Thai, noe som gjør undervisningen i nasjonalspråket, vietnamesisk, mye vanskeligere. Lærere må bruke et høyt nivå av tålmodighet og engasjement for ikke bare å undervise bokstaver, men først og fremst å bygge relasjoner med elevene. Dette understrekes av Nhe Thi Phuong, lærer ved Po Qua-skolen i Ha Giang, som rapporterer om vanskeligheten med å lære barn som Tho Mi Mi som ikke forstår vietnamesisk.
For å overvinne disse barrierene, brukes fleksible og intuitive undervisningsmetoder i timene. Lærere bruker en rekke verktøy, inkludert bilder, videoer og spill, for å lette tilgangen til det vietnamesiske språket. Bruk av virkelige objekter fremmer også læring og sikrer at elevene deltar aktivt i timene. Det er bemerkelsesverdig at lærere gjør en innsats for også å lære det lokale språket til elevene sine. Disse tiltakene forbedrer kommunikasjonen og muliggjør dypere forståelse.
Tospråklig utdanning og kulturell integrering
Tospråklig opplæring, som inkluderer både elevenes morsmål og vietnamesisk, er avgjørende for å forstå læringsinnholdet. Ikke bare hjelper det deg bedre å forstå emnet, men det gjør det også lettere å bli kjent med din egen kultur. Elevene får ekstra vietnamesisktimer hver uke, og det tilbys også etniske timer på elevenes respektive språk. Foreldre, som ofte ikke snakker vietnamesisk, spiller fortsatt en aktiv rolle ved å følge barna til klassen og støtte dem i læringsprosessen. Dette skaper sterk støtte i samfunnet.
Utdanningseksperter understreker viktigheten av et respektfullt læringsmiljø og interkulturell tospråklig opplæring (IZE). Dette understreker relevansen av å gi barn i flerkulturelle og flerspråklige sammenhenger en fortrinnsvis helhetlig utdanning. Historisk sett har behovet for tospråklig utdanning blitt anerkjent i mange land preget av en rekke kulturer, for eksempel Latin-Amerika. Disse tilnærmingene, ofte født ut av behovet for å overleve i et flerspråklig samfunn, viser at elever i slike programmer ofte oppnår bedre resultater enn i enspråklige klasser.
Saken om Vietnam viser at lærere i høylandsregionene ikke bare formidler kunnskap, men også styrker elevenes selvtillit. Målet er å sikre at vietnamesisk ikke lenger er en barriere for disse barna. Snarere bør det bli en verdifull følgesvenn i læringsprosessen, som går hånd i hånd med å fremme selvtillit og interkulturell utveksling. Denne strategien er også i tråd med global innsats for å fremme interkulturell utdanning og bevare språklig mangfold, som fortsatt står overfor utfordringer i mange land, spesielt i Latin-Amerika, som diskriminering av urfolksspråk.
Generering av flerspråklige utdanningsinitiativer diskuteres også i andre land som Ecuador, Peru og Bolivia, hvor inkludering av urfolksspråk og kulturer blir stadig viktigere. Dette er i tråd med globale trender for å verdsette kulturelt mangfold og fremme respektfull interkulturell dialog. I Vietnam hjelper tospråklig utdanning etniske minoriteter med å bli bedre integrert i samfunnet, noe som kan føre til positive sosiale endringer.