Forbundsdagen bestemmer: Komiteer for alle – AfD protesterer voldsomt!

Forbundsdagen bestemmer: Komiteer for alle – AfD protesterer voldsomt!

5. juni 2025 godkjente Forbundsdagen en tolkningsavgjørelse fra komiteen for valgverifikasjon, immunitet og prosedyreregler. Denne avgjørelsen ble tatt med stemmer fra CDU/CSU, SPD, Alliansen 90/De Grønne og Venstre, mens kun AfDs stortingsgruppe stemte mot den. Vedtaket gjelder adgangen til å foreslå kandidater til leder og nestledere i de faste utvalgene i innsynsprosedyren.

Vedtaket er basert på en utredning fra Regelutvalget (21/303) og innrømmer at en stortingsgruppe ikke kan gis rett til å foreslå kandidater til begge vervene i samme utvalg i innsynsprosedyren. Dette er i tråd med tiår med parlamentarisk praksis, som favoriserer ulike fraksjonstilknytninger for leder og nestleder. Komitemøter, spesielt de 1. juni, forsterket denne regelen.

Bakgrunn for vedtaket

Komiteens leder Macit Karaahmetoğlu (SPD) og koalisjonsfraksjonene understreker den store betydningen av ulike fraksjonstilknytninger. En bekymring som også Unionens stortingsgruppe har tatt opp, er å unngå ledige stillinger som kan oppstå dersom én stortingsgruppe besetter begge posisjonene. Denne inndelingen skal sikre utvalgets handlekraft. SPD ser også en mulig begrensning i komiteenes handleevne dersom begge vervene er besatt av samme fraksjon.

Den grønne stortingsgruppens talsmann understreker at den eksisterende praksisen binder alle politiske grupper og at det ikke er noen eksklusjon av opposisjonen. På den annen side kritiserer AfD vedtaket og ser manglende begrunnelse for valgvedtaket. Hun understreker at manglende valg av enkelte kandidater er årsaken til ledige stillinger.

Rollen til komiteene i Forbundsdagen

Forbundsdagens tekniske arbeid utføres i stor grad i komiteene, som er mer teknisk organisert enn stortingsgruppene. Eksempler er rettsutvalget, budsjettkomiteen og ankeutvalget. Sammensetningen av disse komiteene er basert på forholdsmessig representasjon av stortingsgruppene, noe som betyr at sammensetningen skal gjenspeile forholdet mellom stortingsgruppene i plenum. Dette kalles prinsippet om speilbilde.

Utvalgsformannskapet er av konstitusjonell betydning fordi det kan påvirke et mindretalls parlamentariske kontrollrettigheter. Til tross for dette har en utvalgsleder samme stemmerett som andre medlemmer. Utpekingen av komitémedlemmer er vanligvis parlamentariske gruppers ansvar, mens Forbundsdagen bestemmer opprettelsen av komiteer innenfor rammen av sin autonomi i forretningsordenen. Konstitusjonelt påkrevde utvalg inkluderer utenrikskomiteen og begjæringsutvalget.

Forbundsdagens nye vedtak viser hvor viktig makt- og ansvarsfordeling innenfor parlamentariske strukturer er. Dette sikrer at de ulike politiske synspunktene også gjenspeiles i den operative virksomheten til utvalgene.