Prora: Fra en nazistisk feriedrøm til et foreldreløst turiststed
Oppdag historien til Prora ved Østersjøen: fra nazistenes modellanlegg til et moderne feriemål med utfordringer.

Prora: Fra en nazistisk feriedrøm til et foreldreløst turiststed
Østersjøen, et populært reisemål for tyske feriegjester, byr på mange strender, imponerende natur og et bredt utvalg av velværealternativer. De siste årene har det utviklet seg til å bli en av de foretrukne feriedestinasjonene, med rundt 1,4 millioner turister som besøkte Østersjøøyene Rügen og Hiddensee i 2022. En spesiell, men kontroversiell attraksjon er feriestedet Prora nær Binz. Dette er et tidligere KdF-kompleks, hvis historie ofte bare er av marginal interesse for mange reisende. Derwesten.de rapporterer at Prora i stor grad unngås av ferierende, noe som ikke er overraskende gitt den tunge historiebyrden som stedet bærer på.
KdF-komplekset ble opprinnelig planlagt 2. mai 1936 av den nasjonalsosialistiske organisasjonen Kraft durch Freude. Det imponerende komplekset, designet av arkitekten Clemens Klotz, var beregnet på å huse 20 000 mennesker og hadde 10 000 enkelt møblerte rom, alle med havutsikt. Byggekostnadene ble estimert til rundt 237 millioner Reichsmark, noe som vil tilsvare rundt 850 millioner euro i dag. Men andre verdenskrig hindret det i å bli brukt som feriested, og byggearbeidene ble stoppet i 1939 etter at kun skallet var ferdigstilt. I stedet ble området brukt til militære formål, blant annet som treningsanlegg og sykehus. Ndr.de legger til at den røde armé sprengte deler av nordfløyen i 1945, men de ble ikke fullstendig ødelagt.
Den begivenhetsrike historien til Prora
Etter krigen tjente Prora som en brakke for National People's Army (NVA) og for å innkvartere fordrevne. Deler av anlegget ble brukt av den røde hæren frem til 1953, da Bundeswehr tok kontroll i 1990. Anlegget ble forlatt i 1992 og stedet var åpent for publikum fra 1993. I 1994 fikk Prora monumentbeskyttelse. I årene etter ble det opprettet flere museer og utstillinger som dokumenterer stedets historie, deriblant Prora Dokumentasjonssenter fra 2000.
Selv om Prora nå er anerkjent som en ferieby – en beslutning tatt i 2018 – har besøkstallene gått ned de siste årene. I følge «Immonet» er gjennomsnittsprisen for eiendom i Prora 5.741 euro per kvadratmeter. Butikker som kafeer og restauranter er fortsatt aktive, men turismeutviklingen er fortsatt under forventningene. Planene om et familiehotell og museum har stoppet opp, og i 2024 begjærte Prora-senteret seg konkurs. De fleste av kompleksets blokker forblir tomme, mens noen bedriftseiere, som Mohammed Ali Abid, som selger iskrem, og operatørene av Patcus-kafeen, fortsatt er optimistiske og understreker den varme velkomsten fra gjestene.
Med åpningen av et ungdomsherberge i 2011, som er det største i Mecklenburg-Vorpommern med 100 rom og 400 senger, og renoveringen av noen deler av anlegget, ble det forsøkt å øke turistattraksjonen. Men blandingen av historie, eiendomsvern og marineappell viser at det fortsatt er utfordringer for Prora.