Seil Protocol Week 5 - Airlie Beach til Townsville
Seil Protocol Week 5 - Airlie Beach til Townsville
Denne uken var den femte uken jeg bodde på en seilbåt og seilte den australske østkysten.
Vi var endelig klare til å forlate nordover og forlate Whitsunday Islands.
airlie beach i henhold til double bay
Vår første Anchorage var Double Bay, Airlie Beach seiler bare noen timer. Vi brøt opp tidlig på en krystallklar, rolig morgen.
Vi hadde anstendige 15 knop fra baksiden uten nesten ingen sanddyn. Dette gjorde det til et praktisk seil rundt landtungene og i Double Bay.
double bay-wildtiere
Vi hadde hørt at det var mange ville dyr i vannet i Double Bay. Dette ble umiddelbart bekreftet da vi oppdaget en flokk med svinekjøtt som binder rundt ved inngangen til bukten.
Vi dro ut kort tid etter middag og tok oss bare tid til å slappe av og slappe av i den avsidesliggende forankringen. Igjen var vi den eneste båten i sikte.
Den andre seilingsdagen var nok en kort omvei til Gloucester -passasjen. Planen vår var å forankre rett foran Gloucester Island eller foran Montes Resort.
På grunn av økende vind valgte vi sistnevnte, som ga litt mer beskyttelse for overnatting. Selv om det ikke var mye å oppdage, var det et annet fint sted. Vi utforsket strendene og kjørte gjennom bukta med vårt anbud.
Alt = “Sail Protocol Week 5 Airlie Beach til Townsville Montes Resort Anchorage”>
Vi bestemte oss for at Bowen egentlig ikke var et sted vi ønsket å se. I stedet bestemte vi oss for å passere en lengre sprint forbi Bowen og sette den inn i Cape Upstart.
For den lange reisen på rundt 10 timer brøt vi opp klokka 03:30 og seilte i sterk vind og store innsjøer. Selv om det føltes litt grovt i de foldede omgivelsene, var det ingenting i forhold til hva som ventet oss dagen etter.
cape upstart
Tidlig ettermiddag ankom vi endelig Cape Upstart. Vinden hadde økt enda mer, så vi bestemte oss for å seile dypere inn i kappen mot fastlandet i håp om bedre beskyttelse.
For de som seiler og ser etter en forankring, vil jeg på det sterkeste anbefale å velge deg til å velge en nærmere titt på Kapp. Hvis du seiler innover, blir åsene mer utsatt og vannet er mindre attraktive.
For en dag. Nok en tidlig avgang for et planlagt 10-timers opphold fra Cape Upstart til Cape Bowling Green.
dårlig vær
Da vi seilte ut av det beskyttede vannet i bukta, økte vindene raskt opp til 30 knop med økende sanddyn. Rullende ble ukomfortable, så vi måtte krysse havet for å unngå bølger på baren.
Da vindene fortsatte og bølgene ble høyere, fortsatte vi turen med et enkelt belagt seil.
Mot slutten av et vilt løp hadde vi fremdeles de smale, flyttet sandbarer rett foran Cape Bowling Green. Dette området er kjent som et grovt gips for sjøfolk, komplett med et 3500 tonns vrak rett foran spyttet.
Likevel presset vi på og surfet tre meter høye bølger, mens 30-knop-stormer presset oss bakfra. Vi klarte å nå en toppfart på 10,6 knop med bare et halvt seil på en enkelt mast. Ikke verst for en tung stålmotor.
Cape Bowling Green Anchorage
Etter åtte timer, akkurat da vi trodde vi skulle finne fredelig tilflukt fra det tøffe været, ble vi truffet av en skarp kurve direkte i stormvinden som førte i Cape Bowling Green.
Hele bukten er helt flat og tilbyr absolutt ingen beskyttelse mot vinden fra noen retning. Vi så noen trålere som ranet det direkte innenfor Kap, men bestemte seg for å bli med dem fordi det ikke så for morsomt ut i sanddynen.
I stedet kjørte vi mot vinden i nesten to timer til vi endelig prøvde å legge ankere.
Syv tester var nødvendige for å bringe ankeret til å holde. Dessverre passet ikke gjørmen i Cape Bowling Green den sterke vinden.
Siden vi var utslitte og det ikke var noen båter i noen retning fra oss, stoppet vi ganske enkelt de fleste av kjedene våre og endret for å holde vakt slik at vi ikke dro for langt i løpet av natten.
Neste morgen dro vi oss gjennom bukta i over en Kilometer. Vi fant også ut at frontmasten hadde noen strukturelle skader på grunn av den grove innsjøen dagen før og måtte repareres.Likevel var vi alle sikre på, Townsville var bare noen få seiletimer unna, og forholdene var en forfriskende kontrast til dagen før.
Cape Bowling Green til Townsville
Det var en mild tur til Townsville. Vi hadde mild vind med nesten ingen bølger og bare sporadiske skyer.
Alt = "seiling til Townsville">
Vi hadde håpet at vi etter vår ankomst til Townsville kunne overlate til Magnetic Island og glede oss over vår godt utarbeidede tid på øya. I stedet ble vi tvunget til å bestille en glipp i byens skip i Townsville for å utføre noen raske sveisereparasjoner på frontmasten.
Det ser ut som om neste uke mest sannsynlig vil bli brukt med reparasjoner og vedlikehold så snart Malaika er ute av vannet.
Vi kan ikke alltid ha rolig vær, vakre tropiske vann og uberørte øyer. Noen ganger blir vi konfrontert med stormen og uunngåelige reparasjoner eller vedlikeholdsarbeid. Det er litt som i livet. Ubehag er en tilstand der veksten trives og det vi lærer av vanskene våre former oss.
Så, som det berømte Marine sier;
Smooth Seas har aldri produsert en erfaren sjømann.
.