Besøker Kon Tiki, flåten som krysset et hav

Besøker Kon Tiki, flåten som krysset et hav

I 1947 krysset den norske oppdageren Thor Heyerdahl Stillehavet på Kon Tiki, en rudimentær flåte laget av balsatre. Vi tok en tur for å se det legendariske skipet

"Din mor og far vil bli veldig triste når de hører om din død," ble Thor Heyerdahl fortalt da han forberedte seg på å krysse Stillehavet med flåte.

Dimensjonene på flåten var feil, den var så liten at den ville synke til havs, balsastokkene ville knekke under belastning eller bli våte et kvarter ned i havet, stormer og orkaner ville skylle mannskapet over bord, og saltvann ville øyeblikkelig skrelle skinnet av bena deres – advarslene tok ingen ende.

Faktisk, ifølge ekspertene, "var det ikke et stykke tau, ikke en knute, ikke et mål, ikke et stykke tre i hele flåten som ikke ville få oss til å synke på havet," skrev Heyerdahl i sin førstehåndsberetning om den farlige reisen.

Og likevel holdt den norske oppdageren på i sitt såkalte selvmordsoppdrag. Hans intensjon? For å bevise teorien om at migranter fra Sør-Amerika kan ha befolket Polynesia i før-columbiansk tid.

Kritikere kalte det umulig og advarte om at de provisoriske flåtene til folk fra før Inka ikke kunne navigere tusenvis av mil med åpent hav for å nå de fjerne øyene ved hjelp av steinalderteknologi.

alt="Kon Tiki-ruten">

Kon Tiki-ruten over Stillehavet

For Kon Tiki-ekspedisjonen ønsket Heyerdahl å fullføre reisen med kun materialer og utstyr som var tilgjengelig i før-columbiansk tid, og dermed bevise at en slik reise var mulig. Ekspedisjonen hadde med seg noe moderne utstyr, som radio, kart, sekstanter og metallkniver, men Heyerdahl hevdet at de ved et uhell beviste at selve flåten kunne klare reisen.

Under en omfattende forskningsreise til Polynesias Fatu Hiva, hadde Heyerdahl lagt merke til tilstedeværelsen av søramerikanske planter som søtpotet, samt likheter mellom steinfigurer på Fatu Hiva og strukturene bygget av gamle søramerikanske sivilisasjoner.

Han så også likheter i de fysiske opptredenene, ritualene og mytene til polyneserne og søramerikanerne, og hørte polynesiske eldste snakke om en halvgud ved navn Tiki som kom til øyene fra et stort land utenfor den østlige horisonten.

Til tross for manglende seilerfaring - og det faktum at han ikke kunne svømme - satte Heyerdahl ut for å bevise at teorien hans var mulig. Han samlet inn penger gjennom private lån, donasjoner av utstyr fra den amerikanske hæren og et femmannsmannskap med løftet om "ingenting annet enn en gratis tur til Peru og Sørhavsøyene og tilbake."

alt="Kon Tiki Museum">

En åpen bambushytte ga Kon Tikis eneste beskyttelse mot elementene

Heyerdahls lille team besto av Erik Hesselberg, navigatør og kunstner; Bengt Danielsson, oversetter og kontorist; Knut Haugland, radioekspert; Torstein Raaby, radiooperatør; og Hermann Watzinger, ingeniør.

Mennene reiste til Peru og bygde Kon Tiki på 30 fot x 15 fot av ni balsa-tømmerstokker bundet sammen med hampetau, i en urfolksstil nedtegnet i illustrasjoner av spanske conquistadorer. En åpen bambushytte med tak av bananblad ga den eneste beskyttelsen mot elementene.

Med et slag av en kokosnøtt mot baugen fikk flåten navnet Kon Tiki, etter den peruanske solguden som skal ha forsvunnet vestover over havet; en mytisk figur som reflekterte den polynesiske halvguden Tiki, som kom fra øst.

Kon Tiki dro fra Peru om ettermiddagen 28. april 1947 og begynte sin episke reise over Stillehavet.

• alt=“Kon Tiki: Von links nach rechts: Knut Haugland, Bengt Danielsson, Thor Heyerdahl, Erik Hesselberg, Torstein Raaby, Herman Watzinger“>
• alt=“Kon Tiki: Meeresbrise“>
• alt=“Kon Tiki: Haifischen“>
• alt=“Kon Tiki: Watzinger mit einem Bonito“>
• alt=“Kon Tiki: Thunfisch“>
• alt=“Kon Tiki: Hesselberg-Gesang“>
• alt=“Kon Tiki: In der Bambushütte“>
• alt=“Kon Tiki: Nachspannen schlaffer Seile“>
• alt=“Kon Tiki: Das Diagramm studieren“>
• alt=“Kon Tiki navigiert eine Welle“>
• alt=“Kon Tiki mit vollen Segeln“>
• alt=“Präsident Truman empfängt Mitglieder der Expedition im Weißen Haus (von links: Knut Haugland, Thor Heyerdahl, Herman Ratzinger, Präsident Truman, Herr Lykke (Botschaftsrat), Erik Hesselberg und Torstein Raaby. Bennett Danielson war an der Westküste geblieben .“>

Originalbilder fra Kon Tiki-ekspedisjonen

Det var denne legendariske flåten vi så på på vår siste tur til Oslo. Vi tok den korte bussturen fra Oslo sentrum til Bygdøy med sin trio av museer: Fram, Kon Tiki og Vikingskipsmuseet.

Peter, som var en polfarer-junkie, var mest spent på å se Fram. Etter å ha lest Heyerdahls bok flere år tidligere, var jeg mer spent på å se Kon Tiki.

I foajeen til Kon Tiki-museet pakket vi ut de mange lagene våre og satte kursen rett til hovedattraksjonen. Der sto legendens skip i svakt lys.

Jeg stirret på den i et minutt, og følte meg overraskende uberørt. Det virket uvirkelig på en eller annen måte: en rekreasjons- eller tegneserieversjon av noe mer alvorlig. Jeg sjekket og bekreftet at det faktisk var den originale flåten. Det så for rent, for intakt ut.

alt=“Kon Tiki-flåte midt i svak belysning i museet”>

Hovedattraksjonen på Kon Tiki-museet

Jeg gikk rundt flåten og prøvde å trylle fram bilder av de seks mennene som navigerer etter sol og stjerner, guidet av vind og strøm mens de slo mot bølger som ruver over mastene deres. På grunn av deres avsidesliggende beliggenhet ville redning nesten vært umulig.

Mens jeg sto der ved siden av Kon Tiki, var apatien min kanskje best forklart med surrealismen i det hele. Heyerdahl og hans menn seilte over 6900 km (4300 miles) av Stillehavet i 101 dager. Jeg så omtrent samme avstand til det samme havet og kunne ikke helt forstå hvordan de gjorde det i en provisorisk flåte ved bruk av steinalderteknologi.

Etter 101 dager til sjøs styrtet Kon Tiki på et skjær på øya Raroia 7. august 1947.

Mennene ble møtt av lokalbefolkningen fra en nærliggende øy som ankom i kanoer etter å ha sett fløtegods fra flåten. Heyerdahl og hans menn ble ført til Tahiti - den bergede Kon Tiki på slep - og fikk snart internasjonal anerkjennelse for å ha fullført reisen og bevist at Heyerdahls teori faktisk var riktig.

• alt=““>
• alt=““>
• alt=““>
• alt=““>
• alt=““>
• alt=““>
• alt=““>
• alt=““>

Dessverre, i senere år, beviste språklig og genetisk forskning at Polynesia var befolket av folk fra Asia som ankom østover. Heyerdahl hadde trodd det var umulig for navigatørene å sette seil mot de rådende vindene.

I sannhet var det nettopp det faktum at de kunne utnytte vestavinden for å komme trygt hjem i tilfelle feil som oppmuntret disse eldgamle oppdagelsesreisende til å seile inn i Stillehavsavgrunnen.

At det var vanskelig å forene skipet i museet med Heyerdahls legendariske reise, taler om omfanget av hans prestasjon. Det kan ha vært likegyldigheten jeg følte i begynnelsen, men å se Kon Tiki i kjødet minnet meg om motet til oppdagelsesreisende fra fortiden vår.

Selv om det er lite av verden igjen å utforske, er det fortsatt mye å oppdage, og vi vil alle gjøre klokt i å samle motet og prøve noe nytt, selv om det er en god sjanse for at vi mislykkes.

Kon Tiki-museet: Det essensielle

Hva: Besøk Kon Tiki-museet i Oslo og se den legendariske flåten som krysset Stillehavet.

Hvor: Vi bodde på Scandic Vulkan Hotel, et moderne og miljøvennlig hotell i den pulserende bydelen Vulkan, ikke langt fra Oslo sentrum. Hotellet er Norges første energiklasse A-hotell - det vil si at det genererer nesten all sin egen energi.

De stilige rommene har gulv-til-tak-vinduer med utsikt over de omkringliggende nabolagene, mens frokost – komplett med vaffelkokere og cappuccinomaskiner – er rikelig!

Rett ved siden av ligger Mathallen Mathallen med en rekke boutique-restauranter og barer, samt Akerselva, perfekt for spaserturer etter frokost.

Når: For det beste været er våren og sommeren (mai til august) de beste tidene å besøke Oslo. Utenom sesongen kan du forvente at dagene blir kalde og våte under mørk himmel.

Fra senhøsten går ikke fergene lenger; busser er det eneste alternativet. Selv om bussene går jevnlig, er de ikke på langt nær så hyggelige som fergene og byr på langt mer verdslig utsikt.

Hvordan: Kon Tiki-museet i Oslo ligger i Bygdøy, en kort buss- eller fergetur fra sentrum. Fergen, som går fra begynnelsen av april til begynnelsen av oktober, går fra brygge 3 bak Oslo Rådhus (Oslo Rådhuset) og tar 10-15 minutter.

Hvis fergen ikke går, ta buss nummer 30 i stedet. Denne kan settes ombord ved kai ved rådhuset eller fra sentrum og tar rundt 15 minutter.

Det er flere andre bemerkelsesverdige museer spredt over Bygdøyhalvøya, inkludert Fram, Vikingskipet, Norsk Sjøfartsmuseum og Norsk Folkemuseum. Alle ligger 15 minutters gange fra hverandre.

Med dette i bakhodet er det verdt å kjøpe et Oslo Pass, som inkluderer gratis inngang til mer enn 30 Oslo museer og attraksjoner samt gratis reiser på all offentlig transport. Passet er tilgjengelig i tre valører:

24 timer: 335 NOK (40 USD)48 timer: 490 NOK (58 USD)72 timer: 620 NOK (74 USD) – vi valgte denne

Vi fløy fra London til Oslo med et lavprisflyselskap. Bestill via Skyscanner for de beste prisene.

Oslo betjenes av tre flyplasser: Gardermoen, Torp Sandefjord og Rygge. Vi anbefaler å bruke Gardermoen om mulig, da de to andre ligger lenger unna og krever en lengre og dyrere forflytning. Alle flyplasser betjenes av tog og busser. For mer informasjon, besøk Visit Oslo hjemmeside.

For flere ting å gjøre i Oslo, sjekk ut Lonely Planet-guiden til Norge.

Ekstra fotografering: Fair Use

      .