Mallorca i kaos: protester mot overfylt turisme!

Mallorca i kaos: protester mot overfylt turisme!

De siste årene har masseturismen på Balearene, spesielt på Mallorca, blitt et presserende problem. Ifølge en talsmann for det baleariske turistdepartementet har den nåværende reklamestrategien motsatt effekt av det som var ment og motsier myndighetenes innsats for å kontrollere turismen. Dette har ført til en bekymringsfull situasjon der populære steder som Calo des Moro blir overkjørt av tusenvis av besøkende hver dag. Denne lille bukta, beregnet på rundt 100 mennesker, er nå oversvømmet av opptil 4000 mennesker og 1200 kjøretøy hver dag, ifølge ordfører Maria Pons. Hun oppfordret media og turoperatører til å slutte å rapportere om bukta. I et drastisk grep har den lokale myndigheten fjernet alle bilder av bukten fra nettsiden sin.

I tillegg avsløres det at tilgangen til et populært utsiktspunkt på Es Vedra, Ibiza, har blitt stengt på grunn av folkemengder og søppel. Balearene forventer et rekordstort antall på 20 millioner besøkende i 2024. En undersøkelse fra Foundation Association viser at 59 % av Mallorcas innbyggere avviser masseturisme. Det har allerede vært store demonstrasjoner mot denne formen for turisme, og ytterligere arrangementer er varslet i juni. Et åpent brev fra syv mallorcanske organisasjoner oppfordrer turister til å holde seg hjemme for å redde den overfylte og ubeboelige øya.

Sosiale og økonomiske konsekvenser

Turisme har enorm økonomisk betydning for Balearene; på Mallorca står industrien til og med for 45 % av den økonomiske produksjonen. Denne avhengigheten fører imidlertid også med seg betydelige problemer. Stigende priser, støy og ødeleggelse av naturen er bare noen av de negative konsekvensene som påvirker livskvaliteten til lokalbefolkningen. Det er anslått at én av fem innbyggere på Balearene er i fare for fattigdom. I tillegg har leieprisene steget med rundt 158 ​​% de siste ti årene, noe som forsterker boligmangelen ytterligere.

I mai 2024 kunngjorde den regionale regjeringen under president Margalida Prohens en politisk og sosial pakt for økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Målet med pakten er å gjøre turismen mer bærekraftig og minimere dens negative påvirkning på miljøet og samfunnet. Antoni Riera, professor i anvendt økonomi ved Universitetet på Balearene, ledet den tekniske komiteen, som opprettet tolv tematiske arbeidsgrupper for å ta opp ulike aspekter ved turistoverbefolkning.

Utfordringer for bærekraftspakten

Disse arbeidsgruppene dekker en rekke temaer, inkludert sosial bærekraft, miljømessig bærekraft, reiselivs konkurranseevne og reiselivstjenester. Hver gruppe koordineres av en regiondirektør. Involveringen av alle interessenter, inkludert arbeidsbyråer, arbeidsgiverforeninger og miljøorganisasjoner, ble sett på som avgjørende av regjeringen. Men til tross for all innsats, var det tilbakeslag; I november 2024 suspenderte "Forum for borgernes interesser" sin deltakelse i pakten og stilte spørsmål ved metodikken. Også miljøorganisasjonen Grup d'Ornitologia Balear (GOB) og Palma beboerforening trakk seg, noe som går ut over troverdigheten til utvalget.

Protester mot masseturisme økte i 2024, med opptil 20 000 deltakere i Palma. Demonstrantene pekte på stigende husleie, støy og forurensning, mens bare en liten elite nyter godt av turismen. Bærekraftspakten tillot innbyggerne å sende inn forslag mellom juli og oktober 2024, med 576 bidrag mottatt. Flertallet av disse forslagene fokuserte på miljø- og transportspørsmål.

Arbeidsgruppene er for tiden i analysefasen for å utvikle strategiske retningslinjer og handlingsplaner for en bærekraftig fremtid for Balearene. Det er imidlertid fortsatt uklart om regjeringen er i stand til å møte bekymringene til organisasjoner som har forlatt pakten og iverksette konkrete tiltak for å møte utfordringene med masseturisme. Tiden renner ut og behovet for en bærekraftig løsning for Balearene blir mer og mer presserende.