Reiseliv i Pustertal: Nye løsninger på trafikk- og boligproblemer!

Reiseliv i Pustertal: Nye løsninger på trafikk- og boligproblemer!

De aktuelle utfordringene med turisme i Sør-Tirol er fokus for diskusjoner blant næringsforeningene i Pusterdalen. Disse motsetter seg den generelle fordømmelsen av næringen og understreker at problemer som trafikkbelastning, høye eiendomspriser og økende levekostnader ikke utelukkende skyldes turisme. Hvordan Nyheter fra Sør-Tirol rapporter, viser en undersøkelse fra Statens institutt for statistikk (ASTAT) at størstedelen av trafikken på Pustertal riksvei er forårsaket av innenlandske kjøretøy. Lastebiltrafikk er først og fremst klassifisert som destinasjonstrafikk som er nødvendig for å forsyne husholdninger og bedrifter i dalen.

En analyse fra universitetet i Bolzano viser også at trafikkveksten de siste årene er nært knyttet til befolkningsvekst og økende økonomisk ytelse. Disse sammenhengene blir ofte oversett når eiendomsprisutviklingen diskuteres. Ifølge foreningene er problemet med høye boligkostnader ikke bare et resultat av turisme, men er betydelig påvirket av det begrensede byggbare området i Sør-Tirol og den sterke etterspørselen i enkelte storbyområder. Plattformer som Airbnb bidrar også til prispress.

Nye tilnærminger til trafikk- og reiselivsregulering

I lys av denne komplekse situasjonen etterlyser næringsforeningene mindre skyld og felles utvikling av løsninger. Turismens rolle i landlige områder er avgjørende fordi den sikrer mange arbeidsplasser og bidrar til å opprettholde livlige bysentra. Problemet med overturisme blir sett på som forståelig enkelte steder, spesielt i høysesongen, men trafikkproblemer i Pusterdalen er hovedårsaken til følelsen av overbelastning.

For å motvirke dette har reiselivsnæringen gjort tiltak som å innføre sengehette og regulering av hotspots. En bekymring som nå har nådd politisk nivå: delstatsparlamentet har besluttet å forby senger for å motvirke masseturisme i Dolomittene. Dette ble gjort av BR.de tatt opp, hvor også diskusjonen om et fremtidsrettet reiselivskonsept 2030+ nevnes.

De første trinnene inkluderer ikke bare å sette en øvre grense for senger, men også å implementere en kvote, spesielt for hotspots som Lake Braies. Her ble det talt over 17.000 besøkende på toppdager, et tall som øker trafikken og miljøforurensningen betydelig. Positive sider ved kvoten er allerede synlige, da den styrer kjøretøytrafikken og folkemengdene og dermed bidrar til avlastning.

Vekst og bevaring av naturressurser

Gjennomsnittlig oppholdstid i Sør-Tirol er 3,5 netter; en forlengelse på bare én natt kan redusere trafikken med opptil 20 %. Denne ideen støttes av bransjeaktører. Administrerende direktør i Dolomiti Superski, Andy Varallo, etterlyser ikke bare en utvidelse av bakkene, men også mer vannlagring for kunstsnø og nye taubaner. Samtidig er det imidlertid også motstand: Josef Oberhofer kritiserer den statlige finansieringspraksisen for taubaner og etterlyser en nærmere undersøkelse med hensyn til klimavern.

Diskusjonen om nybyggingen av Santnerpasshütte i Rosengarten reiser også spørsmål; Marlene Roner tar til orde for en generell stopp for ekspansjon for å beskytte naturressurser. I mellomtiden har UNESCO-kommisjonen så langt forholdt seg taus angående verdensarvtittelen. Det er også et spesielt fokus på en dokumentar som sendes på Arte 26. september og tar for seg temaene om de truede Dolomittene.

Det blir klart at et differensiert syn på situasjonen er nødvendig. Reiseliv har både positive og negative effekter, og det er viktig å samarbeide om løsninger som balanserer bevaring av natur med behovene til økonomien og befolkningen.