Turismeboom på Fuerteventura: forbannelse eller velsignelse for øya?
Fuerteventura vil oppleve en reiselivsboom i 2023, som vil belaste infrastrukturen og kreve miljøvern. Eksperter advarer mot konsekvenser.

Turismeboom på Fuerteventura: forbannelse eller velsignelse for øya?
Fuerteventura, en av Kanariøyene, står overfor en dramatisk økning i antall turister. I første kvartal 2023 reiste over 758 000 ferierende til øya, en økning på 7,8 prosent sammenlignet med året før. Det betyr at øya har registrert størst økning blant Kanariøyene, mens andre øyer som Lanzarote og Tenerife kun viser mindre økninger på 1,9 prosent og 2,1 prosent. Til tross for de økonomiske fordelene for den lokale økonomien og arbeidsmarkedet, har situasjonen bekymret innbyggerne for belastningen på infrastrukturen.
Problemene knyttet til det økende antallet turister er betydelige. Øyas veier, vannforsyning og avfallshåndtering når sine grenser. Beboere uttrykker bekymring for populære strandstrekninger og naturreservater når turismen vokser. Disse bekymringene ble tydelige sist søndag gjennom demonstrasjoner på Fuerteventura og de andre Kanariøyene mot «ubærekraftig og utnyttende masseturisme». Kritikere etterlyser mer bærekraftige alternativer innen turisme. Eksperter advarer om at uten målrettet planlegging og investering er det fare for permanent skade på øyas attraksjoner.
Miljø og infrastruktur under press
Det høye antallet på 2200 turister per 100 innbyggere som Fuerteventura mottar årlig er det høyeste i Spania. Rundt 150 000 ferierende besøker øya hver måned, og utgjør 70 prosent av regionens bruttonasjonalprodukt og 60 prosent av arbeidsstyrken. Det er et presserende behov for å forbedre turismeinfrastrukturen tilsvarende, siden vestkysten, inkludert La Oliva og Pájara, allerede er mettet. I kontrast forblir østen og interiøret stort sett urørt.
Til tross for de eksisterende verneområdene, blir miljø og naturvern i økende grad angrepet av byggeprosjekter. Senest ble øybruksplanen (PIO) endret i 2017 til fordel for reiselivsprosjekter, noe som førte til voldsomme protester. Likevel skal 12 nye turistsoner utpekes, og den planlagte fornøyelsesparken "Dreamland" nær sanddynene i Corralejo skaper kontrovers til tross for offentlig motstand. Prosjektkostnadene beløper seg til 77 millioner euro og inkluderer ulike fritidsaktiviteter. Ordføreren i Puerto del Rosario støtter prosjektet, men dette fører til en skarp konflikt med miljøvernere.
Fornybar energi øker
Et annet aspekt ved utviklingen i Fuerteventura er utvidelsen av fornybar energi. Det er planlagt 22 vindparker og 51 solcelleanlegg, som totalt vil ta opp rundt 6,6 millioner kvadratmeter plass. Gitt at øya bare krever 76 megawatt, kan disse prosjektene i stor grad endre øyas landskap. Solparker kan generere 217 MW og vindparker 227 MW. Likevel uttrykker miljøingeniør Roque Calero bekymring og etterlyser et overordnet konsept for å regulere disse prosjektene, spesielt med tanke på øyas sensitive naturområder.
Turismeministeren på Kanariøyene, Jessia de Leon, annonserte en grunnleggende endring av reiselivskonseptet i november 2024. Målet deres er å skape et tydelig regelverk, redesigne turistsonene og innføre målrettede klimabeskyttelsestiltak. Den vektlegger vern av miljøet og livskvaliteten til beboerne som sentrale bekymringer. Uten disse endringene kan Fuerteventura sette ikke bare naturarven i fare, men også innbyggernes lykke i fremtiden.