Ukjente dokumenter avslører hemmeligheten til Tensho-ambassaden
Oppdag den fascinerende reisen til Tensho-ambassaden fra Japan til Roma i 1585, basert på nye dokumenter.

Ukjente dokumenter avslører hemmeligheten til Tensho-ambassaden
I et bemerkelsesverdig funn ble upubliserte dokumenter knyttet til "Tensho-ambassaden" fra Japan til Roma oppdaget, som nå gir innsikt i en viktig reise for 440 år siden. I følge Fides går ambassadens historie tilbake til 1585, da den reiste til Roma i mars samme år for å bli mottatt av paven. Navnet "Tensho Embassy" refererer til det tiende året av Tensho-tiden i den japanske kalenderen.
Dette historiske oppdraget ble initiert av Alessandro Valignano, en italiensk jesuitt og besøkende til Japan. Han valgte ut fire unge dignitærer fra kristne daimyō-familier til å sende på reisen til Europa. Utsendingene ble ledsaget av Diogo de Mesquita, en portugisisk jesuittprest som fungerte som lærer og tolk. Hele turen varte fra 1582 til 1590 og hadde som mål å utvide kirkens kunnskap om Japan.
Reisen og viktige møter
Legasjonen var så heldig å få ta del i viktige begivenheter i Roma, inkludert valget av pave Sixtus V 24. april 1585. Brev fra kardinal Bonelli forsikret legasjonene om hederlig behandling. Informasjonen som ambassaden registrerte i sine reiserapporter er også historisk verdifull. De ble kjent med den spanske kong Filip II, Francesco I de' Medici og andre høytstående personligheter.
Legasjonen, hvis detaljer inkluderte møter i byer som Madrid og Lisboa, besøkte også fremtredende steder som El Escorial-klosteret, Universitetet i Alcalá, Talavera de la Reina og Toledo. De nådde Roma og ble tildelt tittelen "Cavaliere di Speron d'oro". Da de kom tilbake til Japan 21. juli 1590, gikk de over i historien ikke bare som ambassadører, men også som kulturbærere.
Fremme interkulturell dialog
Valignano spilte en avgjørende rolle i å fremme interkulturell dialog mellom øst og vest. Denne ideen om å sende en japansk ambassade til Europa ble unnfanget av ham, og oppdraget ble sponset av fremtredende Kirishitan daimyōs som Ōmura Sumitada, Ōtomo Sōrin og Arima Harunobu. Mancio Itō ble valgt som foredragsholder i denne gruppen.
Dokumentene, bevart i stats- og bispedømmearkivene, inneholder også reiseskildringer og beskrivelser av japansk kultur introdusert i vestlige samfunn. Ambassadens forespørsler inkluderte blant annet sølvlysestaker til katedralkirken i Milano.
Prosessen med å oppdage de originale underliggende dokumentene går hånd i hånd med den kommende boklanseringen "TENSHŌ 天正, Diario di un pellegrinaggio giapponese alla Curia romana (1585)". Dette verket ble publisert i Roma 29. mai 2025 av erkebiskop Paolo Giulietti og andre historikere, og lover å ytterligere belyse den historiske betydningen av Tensho-ambassaden.
De fire verdighetene som fulgte med, inkludert Mancio Itō, Miguel Chijiwa, Julião Nakaura og Martinho Hara, opplevde også tragiske skjebner i løpet av sin tid i Europa, og dokumenterte deres innflytelse og kristendommens utfordringer i Japan. Julião Nakaura, for eksempel, ble henrettet som martyr i Nagasaki i 1633, mens Martinho Hara ble eksilert til Macau i 1614.
Avslutningsvis representerer Tensho-ambassaden ikke bare et betydelig diplomatisk oppdrag, men spilte også en nøkkelrolle i historien om kulturell utveksling mellom Japan og den vestlige verden. Disse nye dokumentene gir en sjanse til å revurdere denne fortellingen og forstå den japanske delegasjonens innflytelse på forholdet mellom kulturer.