Asylsøkere i Bayern: betalingskort gir avbetaling!
Innføringen av betalingskortet for asylsøkere i Bayern fører til en økning i frivillige avreiser og heve kritiske røster.

Asylsøkere i Bayern: betalingskort gir avbetaling!
Med innføringen av betalingskortet for asylsøkere i Bayern, som startet i mars 2024, ble det observert at antallet frivillige avreiser økte. Høyt RND Det vil være en økning i avgangene på nesten 30 prosent i perioden juli til desember 2024 sammenlignet med samme periode i fjor. Det betyr at de absolutte tallene har steget fra 5.984 avganger i første halvdel av 2023 til 7.778 avganger i 2024.
Betalingskortet ble rullet ut over hele landet innen utgangen av juni 2024. Ved utgangen av mars 2025 var mer enn 70 000 av disse kortene i bruk. Den bayerske CSU og delstatsregjeringen hevder at dette tiltaket tjener til å redusere pengeoverføringer til utlandet fra asylsøkere og redusere insentiver for immigrasjon til Tyskland. Bakgrunnen for dette tiltaket er en viss mistillit til bruk av penger som asylsøkere kan bruke til migrasjon eller til å støtte smuglere.
Reaksjoner og kritikk
Det er imidlertid ikke alle som anser innføring av betalingskort som fornuftig. Foreninger som Bayerns flyktningeråd er svært kritiske og ser på betalingskortet som en form for mobbing og diskriminering. De argumenterer for at betalingskortet gjør det betydelig vanskeligere å delta i hverdagen, da asylsøkere kun har 50 euro i kontanter per måned.
Mens 56 flyktninger for eksempel forlot Eichsfeld, de fleste trolig på vei til Georgia og Vest-Balkan, er andre røster skeptiske til en direkte forbindelse mellom betalingskortet og avgangene eller til å ta arbeid. Den thüringerske integreringsoffiseren Mirjam Kruppa sier at argumentet for betalingskortet bør sees på som ubegrunnet. Migrasjonsforsker Herbert Brücker ser heller ingen varige positive effekter og konstaterer at tiltaket gir høyere administrative kostnader.
Positive effekter eller begrensninger?
Mens noen distriktsadministratorer, som Werner Henning, rapporterer om positive effekter av betalingskortet, står dette i kontrast til erfaringene til Thüringens flyktningråd, som snakker om betydelige restriksjoner for de berørte. Rapporter tyder på at administrative byrder kan øke mens asylsøkernes muligheter til å delta i det sosiale livet fortsatt er begrenset. Spørsmålet om prising av autoriserte forhandlere, som kan ha nytte av en mulig monopolposisjon, er også oppe til diskusjon.
Oppsummert bør innføringen av betalingskortet for asylsøkere ses kritisk både fra et politisk perspektiv og dets praktiske implikasjoner. Det tyske distriktsrådet motsier argumentet om at betalingskortet begrenser mobiliteten, samtidig som det understrekes at det er ment å dekke levekostnadene i Tyskland. Det er imidlertid fortsatt uklart om intensjonen om å forhindre overføringer til smuglere faktisk kan oppnås eller om de resulterende restriksjonene for integrering er mer alvorlige.